Her er du:Forsiden/Aktuelt/De første forskningsfunnene om tvangsinnlagte gravide er klare

De første forskningsfunnene om tvangsinnlagte gravide er klare

Siv Merete Myra har i sin forskning vært opptatt av å undersøke om tvangsplasseringen påvirker den viktige tilknytningen mellom mor og det ufødte barnet. Funnene viser at tvangen i seg selv ikke er til hinder for gode tilknytningsprosesser til det ufødte barnet. Men det er viktig at hjelpeapparatet merker seg at kvinnene trenger hjelp med egne vanskelige utviklingshistorier for å kunne bli sensitive, stabile omsorgspersoner, skriver Siv Myra i sin artikkel. Den er nylig publisert i tidsskriftet Nordic studies om alcohol and drugs (vol 33.2016).

De 8 kvinnene i Myras studie er alle innlagt etter § 10-3 (tvangsparagraf). Ett hovedfunn i forskningen er at 7 av kvinnene selv ba om at det skulle fattes et tvangsvedtak. Ingen av svangerskapene var planlagte og kvinnene beskriver i intervjuene hvor sterk rustrangen var og hvordan de ikke klarte å stoppe på egen hånd. Kvinnene sier de ønsket tvangen fordi de ville beskytte barnet mot rus og mulige skader. Kvinnene beskriver også redselen for at rusingen skal ha skadet barnet og det går fram at ultralydundersøkelsen hvor barnet ser friskt ut, blir et vendepunkt.

Siv Myra skriver i sin diskusjon av forskningsfunnene at det er overaskende at alle kvinnene bortsett fra en, sier de ikke opplevde tvangsplasseringen som negativ. Kvinnene kunne ha valgt en frivillig innleggelse (§10 .4) men de ønsket ikke selv å ha ansvaret for jevnlig å skulle ta stilling til videre behandling eller ikke. Etter tvangsplasseringen var det barnet og barnets behov som var i fokus og kvinnene sier de ansatte på institusjonen ble deres allierte og medhjelpere. Kvinnenes uttalelser viser at tvang er en mulig ramme for en begynnende mødringsprosess, hvor kvinnen kan utvikle en relasjon og tilknytning til det ufødte barnet.

Myra trekker videre fram at kunnskap om tilknytning viser at mors forståelse av egen oppvekst og egen tilknytningshistorie er nøkkelen til hennes tilknytning til barnet. Alle kvinnene hadde dysfunksjonelle relasjonserfaringer. I intervjuene hadde de lite språk og tegn for å beskrive egen oppvekst. De vil trenge hjelp til å sette ord på egen historie slik at det gir mening for dem. Dette er sentralt i det arbeidet kvinnene må gjøre for å bli sensitive og gode omsorgspersoner, skriver Siv Myra i artikkelen.

Siv Myra er tidligere mangeårig terapeut ved Borgestadklinikkens familieenhet. Hun er nå høgskolelektor ved VID vitenskapelige høgskole, fakultet ved sosialt arbeid og familieterapi. Hun er stipendiat ved forskningsinstituttet SERAF.

Av |26. august 2016|Kategorier: Aktuelt|