Her er du:Forsiden/Aktuelt/Fysisk trening som integrert del av rusbehandlingen

Fysisk trening som integrert del av rusbehandlingen

-Det stod obligatorisk trening med rød skrift på informasjonen jeg fikk om behandlingsopplegget. Jeg likte det dårlig! Hadde ikke trent på 20 år og tok drosje da jeg skulle gå 500 meter fra et kjøpesenter nede i byen tilbake til behandlingsenheten.

Fra rus og sofaliv- til daglig trening

Det er en av våre pasienter på Behandlingsenheten i Skien som forteller dette. Han er en mann i 50 årene som kom til oss for behandling for sin rusavhengighet for ca 6 måneder siden. Han forteller at helsen var dårlig da han kom, både psykisk og fysisk.

-De siste 20 årene har bestått av jobb, rus og sofaen, sier han. Ikke så rart at han så mørkt på treningen som pasientene skal utføre 2 ganger i uka mens de er til behandling. Mannen jeg møter ser godt ut og forteller med stor entusiasme om forandringen og fremgangen han har erfart.

Han forteller videre om hvordan han opplevde det utmattende å ta en standardisert test da han kom hvor han måtte gå i 5-6 minutter. Men det skjedde ganske raskt noe med både kropp og tanker som følge av treningen.

-Jeg kjente en indre glede etter å ha presset kroppen på trening, store problemer ble mindre. Jeg kan jo ikke tenke på problemer når jeg trener!

Nå har han utvidet treningsopplegget fra de 2 obligatoriske øktene i uken til variert trening 5 ganger i uken.

-Jeg trener spinning, yoga og styrke. Prolapsen i ryggen kjenner jeg lite til. Jeg har energi gjennom hele dagen og sover godt om natta. Jeg tenker mer positivt, er mer målrettet og det har påvirket rusbehandlingen. Nå er jeg fast bestemt på å fortsette med treningen og ha en annen livsstil når jeg reiser fra klinikken, sier han.

Trening og behandling

Det er fysioterapeut Karine Hansen og treningsterapeut Lars Severinsen som har ansvaret for trening som en integrert del av rusbehandlingen. De forteller at treningen gjennomføres som obligatorisk gruppebehandling, men tilpasses til den enkeltes pasients nivå.

-Før oppstart har vi en kartleggingssamtale med pasienten om tidligere erfaringer med trening, motivasjon og eventuelle skader/plager vi må ta hensyn til. I tillegg tester vi pasientene med en 6 minutters gangtest eller en modifisert Coopertest hvor vi observerer fysisk kapasitet og bevegelsesmønster.

Alle pasientene følger det samme opplegget som består av høyintensiv kondisjonstrening, – og da bruker vi f.eks spinningsykkel eller tredemølle,- en styrkedel hvor vi bruker kroppen som egenvekt og en avspenningsdel hvor vi fokuserer på pust og kontakt med kroppen, sier de to. Trening doseres etter intensitet, volum og frekvens. Treningsopplegget er basert på godt dokumentert forskning, forteller Karine Hansen og Lars Severinsen i aktivitetsteamet på Blå Kors Borgestadklinikken.

Fakta:

  • Studier viser at mennesker med rus- og psykiske lidelser har 15 – 20 år kortere levealder enn andre. Mest på grunn av somatiske sykdommer som kreft, hjerte-kar lidelser og KOLS. Lidelser som er knyttet til risikofaktorer som feilernæring, stort alkoholinntak, røyking og inaktiv livsstil.
  • Systematisk trening over tid gir pasientene vesentlig bedre somatisk helse gjennom å øke maksimal oksygenopptak ( V02 max) og maksimale styrke ( 1RM). Forbedring av fysisk kapasitet er assosiert med signifikant reduksjon av risiko for tidlig død.
  • Det kan gi pasientene energi og mental styrke til å gjennomføre dagligdagse gjøremål og bli bedre rustet til å takle en rusfri hverdag. Undersøkelser har vist at tilbakefallsprosenten er lavere hos pasienter som deltar i regelmessig fysisk trening.
  • Mennesker med ruslidelse har en betydelig overhyppighet av angst og depresjonslidelser. Trening kan ha en beroligende og angstdempende effekt, samt redusere depresjon.
  • Hjernen blir i stor grad positivt påvirket med denne type trening,- man blir mer konsentrert og fokusert og kan bedre nyttiggjøre seg det totale behandlingstilbudet ved klinikken.
Av |28. mai 2018|Kategorier: Aktuelt|